8 Slemteknikk.

For å hevde deg over gjennomsnittet som bridgespiller, er du avhengig av å ha en god slemteknikk. Det er ikke noe du bare kan lese deg frem til, det viktigste er at du og makker snakker samme språk — at de ulike meldesekvenser som dukker opp er avtalte. Gode spillere kan komme langt med Blackwood og en god nese, men det finnes klare begrensninger. Det er ikke alle slemmer som kan meldes etter antall Ess og Konger, eller de magiske 33 og 37 poenggrensene. Det er ofte singel/renons sammen med visse nøkkelkort som er avgjørende faktorer. Jeg tror nok det meldes for mange slemmer når begge hender er balansert, og for få basert på fordeling.
Hvilke hjelpemidler har vi så til å forbedre slemteknikken ? Vi skal se nærmere på noen av disse :

Hvor gode odds bør en lilleslem ha for å meldes ? Hvis du melder en majorslem utenfor sonen og går bet taper du 50 + de 450 som du ville fått for å stoppe i utgang. Vinner du derimot slemmen får du en bonus på 500 (480+500=980). De samme forholdene gjelder dersom du er i sonen. Dette vil igjen si at alle lilleslemmer som har minst 50% vinnersjanse er gode slemmer. En lilleslem som kun er avhengig av en 3-2 sits (ca. 68%) er altså en veldig god slem, mens en slem som kun er avhengig av en finesse er i grenseland. I praktisk bridge er det ofte vanskelig å avgjøre hvor god en slem er før en har sett begge hender. Er du i tvil om du skal melde eller ikke kan følgende tommelfingerregel være til hjelp : Hvis du tror slemmen i verste fall er avhengig av en finesse — meld slemmen. Hvis du tror slemmen i beste fall er avhengig av en finesse — stopp i utgang meld slemmen.
Når det gjelder storeslemmer blir vurderingene litt annerledes. Spiller du robber risikerer du å tape både utgangs- og lilleslembonusen mot det å vinne bonus for storeslem (1000 mot 500 utenfor sonen og 1500 mot 750 i sonen). Altså må en storeslem minst ha 2/3 vinnersjanse for å være verdt pengene. Spiller du parturnering bør du nok ha ennå bedre odds hvis du ikke er desperat etter en topp. Det å melde en lilleslem gir i seg selv ofte en god score, slik at storeslemmer i par bør minst ha 75% vinnersjanse for å meldes.
Spiller du lagturnering reduserer imp (international match points) skalaen effekten av de store svinger. Utenfor sonen er det 11 imp å vinne og 14 imp å tape ved å melde en storeslem, i sonen er tallene 13 og 17. "Break-even" for å melde en storeslem blir da ca. 57% under en forutsetning av at motparten har meldt lilleslem. Hvis vi tar med muligheten for at motparten har stoppet i utgang, bør vi i lagkamp ha en ca. 60% vinnersjanse for å melde en storeslem.

Easley Blackwood lanserte i 1934 denne konvensjonen. Dette enkle hjelpemiddelet ble straks populært og gikk sin seiersgang verden rundt. Millioner av spillere har glede av konvensjonen, om de profiterer på den er en annen historie. Husk at denne konvensjonen først og fremst er et hjelpemiddel for ikke å komme i slem når to ess mangler.

Hvis man via 4NT har sjekket at alle essene er tilstede, kan man spørre etter konger med 5NT.

- Ikke bruk Blackwood hvis du mangler både 1. - og 2. kontroll i en farge.
- Ikke bruk Blackwood hvis du er renons i en farge.

Er så 4NT alltid Blackwood? Nei, ikke hopp til 4NT etter makkers 1- og 2NT åpning. Heller ikke etter 2§ - 2¨, 2NT. Disse meldingene er kvantitative og ber åpner melde 6NT med maksimum. Et annet unntak er når svarhånden inviterer til slem i en minorfarge på 4-trinnet, og åpningshånden allerede har begrenset sin styrke gjennom en tidligere grandmelding. 4NT blir da et avslag.

Mange spiller med 4NT i en cue-bid sekvens som en hvilemelding — man har ikke noe å
cue-bidde. Dette fungerer bra for eksperter, men her er utgangspunktet at 4NT alltid er Blackwood, med de unntakene som er nevnt ovenfor.

Åpning 4NT.
En sjelden gang får en tildelt en hånd hvor en kun er interessert i hvilket ess makker har.

5 Ess Blackwood. Roman Key Card Blackwood.
En kan også regne trumfkonge som et ess. Trumfkonge gjelder som ess bare når en trumffarge er bestemt. Hvis ikke er det vanlig Blackwood.

Dersom reléfargen ikke er trumf kan man spørre etter trumfdame med reléfargen. Man svarer trumffargen på 5-trinnet uten trumfdame, og ellers billigste ikke-viste cue-bid med trumfdame, 5NT dersom du har trumfdame og et cue-bid over trumf, og 6 i trumf med trumfdame uten nye cue-bid.

Renons på svarhånden.
Hvis svarhånden her en renons og et ess eller to, kan han vise det på ulike måter.

Et cue-bid er en melding som viser kontroll i den meldte farge. Normalt vil det vise 1.kontroll, ess eller renons, men det kan og vise 2.kontroll, konge eller singelton. Et cue-bid kan vi definere slik : ny(e) farge(r) etter at trumffargen er avtalt og utgangskrav er etablert, viser 1.kontroll i fargen og viser interesse for slem. Jeg tror det letteste er å avtale at cue-bid kun kan forekomme på 4-trinnet (unntatt 3ª når hjerter er trumf).
Etter meldingsforløpet 1§ - 1ª, 2ª vil en ny farge på 3-trinnet være trial-bid med utgangsinteresse, mens en ny farge på 4-trinnet (1§ - 1ª, 2ª - 4¨) vil være cue-bid. Hvis meldingsforløpet går 1© - 2§, 3§ vil en ny farge på 3-trinnet vise honnør(er) i fargen og interesse for 3NT.

— i de to siste eksemplene er 4© fra svarhånden forslag til kontrakt.

Vi kan dele cue-bid i to kategorier, aktive og passive. Et passivt cue er alltid under trumffarge og lover ikke tillegg, mens et aktivt cue passerer trumffargen og viser alltid tillegg.

Etter at Øst har invitert til utgang, kommer Vest med sleminvitten 4¨, som samtidig benekter 1.kontroll i kløver. Øst viser hjerteress med 4© som er et passivt cue-bid. 5§ fra Vest viser 2.kontroll og er et aktivt cue-bid. 5¨ og 5© er passive cue, mens 6§ er at aktivt cue som samtidig er en invitt til storeslem, som Vest tar imot.
Vi legger merke til at Øst viser sin 2.kontroll i ruter før han viser 1.kontroll i kløver. Melder han 6§ på 5§, får han aldri vist sin 2.kontroll i ruter.

Øst krever til utgang med 2© og Vest gjenmelder fargen sin som lover minst to topphonnører femte. 4ª og 5¨ viser 1.kontroll, mens 5© viser 2.kontroll. Dermed vet Øst at storeslemmen i verste fall henger på en finesse.

Splinter definerer vi som et (dobbelt) hopp i en ny farge. Denne meldingen viser singel eller renons i fargen, god støtte til makkers sist meldte farge, og er samtidig en mild sleminvitt. Mest frekvent er åpning 1 i major og hopp til 4-trinnet, eks. 1ª - 4§. Et slikt direkte hopp lover singel eller renons kløver, minst 4-korts spar og minst 11 gode hp. Finnes det så en øvre grense for poengstyrke? Hvis åpningshånden "avviser" sleminvitten ved å gjenta åpningsfargen, bør den som har splintret passe. Dersom svarhånden er så sterk at den vil gjøre er slemforsøk utover utgangsnivå allikevel bør en heller innlede med Stenbergs´ 2NT. Den hånden som splintrer bør heller ikke ha noen god 5(6) -kortsfarge ved siden av. Har den det bør en heller innlede med å melde den, for så å støtte makker. En Splintermelding er en oppfordring til cue-bids, og her kommer teorien om aktive og passive cue-bid inn. Hvis meldingene går 1ª-4§, 4¨ viser åpner ingen tillegg, mens 1©-4¨, 4ª opplagt viser en god hånd.
Alle sekvensene på neste side definerer vi som Splinter :
A. 1© - 3ª
B. 1ª - 4©
C. 1§ - 1ª, 4¨
D. 1ª - 2¨, 4§
E. 1NT - 2§, 2© - 4§
F. 2§ - 2ª, 4¨
G. 2§ - 2¨, 2ª - 4§
H. 1§ - 3©
I. 1§ - 1©, 2§ - 3ª

Konvensjonen innebærer at når svarhånden hopper til 2NT etter en majoråpning, krever han til utgang samtidig som han lover god trumfstøtte. Etter 1© åpning lover 2NT alltid 4-korts støtte, mens etter 1ª kan man melde 2NT på en god 3-korts spar hvis det ikke finnes noe godt alternativ. Direkte utgang i åpningsfargen viser en skjev hånd med maksimum 11 hp og benekter to ess. Svarhånden må derfor innlede med 2NT når han har egen åpning.
Jeg har her valgt å ta med en variant av Stenberg som bygger på prinsippet at det er viktig å utveksle informasjon om eventuelle singletoner / renonser. Det er ofte slike fordelinger som må til dersom det skal stå slem med 26 - 32 hp.

Etter 3§ fra åpner viser ny farge på 3-trinnet av svarhånden singelton (unntatt 3ª når hjerter er trumf,
som da er et cue-bid), mens ny farge på 4-trinnet er cue-bid.
Regler om aktive og passive cue-bid gjelder også her.
Dersom svarhånden har minimum, eller aner dårlig tilpasning, melder han 4 i trumf.
Etter svaret 3§ kan svarhånden foreslå 3NT som kontrakt. Ofte med 4-3-3-3 fordeling.

For å finne ut hvilken minorfarge makker har singel i (etter 1©/ª - 2NT, 3¨), melder man 3© som ber makker melde :

3ª = singel kløver.
3NT = singel ruter.

Etter at åpner har vist singel melder man cue-bid eventuelt 4 i trumf som vanlig.

Vanlig innledning og åpner svarer 3¨, som ikke viser ruter, men en singelton i en minorfarge og samtidig noe tillegg utover vanlig åpning (6 tapere¹ mot normalt 7 hos en vanlig åpningshånd ). Svarhånden spør med 3©, og får vite om singel kløver med 3ª.
4¨ og 4© er cue-bid, og Øst legger kontrakten i 6ª når han vet om to ess, singel kløver, tillegg og 9-korts trumf.

1 Se kapittel 9, under 2§-åpningen om taperteorien.

WordArt And LayOut By Christoffer Abel Arntzen 03.07.98